Lønnsoppgjør.
Styremøter - Protokoller.
-
Styremøte 25.mars.2026
Tillitsvalgt - Din side.
Vi er Proff-Buss.
Samspill, redelighet og felles lønnsomhet.
Et bærekraftig arbeidsliv bygges ikke av én part alene. Det skapes i møtet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – to parter som begge har ansvar for å bidra til lønnsomhet, kvalitet og et trygt arbeidsmiljø. Når begge parter leverer sitt beste, vinner alle: virksomheten, de ansatte og kundene vi er til for.
Felles ansvar – felles gevinst.
Et riktig arbeidsliv forutsetter at både arbeidsgiver og arbeidstaker:
-
Bidrar aktivt til verdiskaping Lønnsomhet er ikke et mål i seg selv, men en forutsetning for trygghet, utvikling og arbeidsplasser.
-
Opptrer redelig og profesjonelt Tillit bygges gjennom åpenhet, ærlighet og respekt for roller, avtaler og ansvar.
-
Har en ja-holdning Ikke blind lydighet, men en konstruktiv vilje til å finne løsninger, ta ansvar og møte utfordringer med profesjonalitet.
-
Setter kunden i sentrum Uansett bransje er det kundene som avgjør om vi lykkes. Deres opplevelse er resultatet av vårt samarbeid.
Profesjonalitet i praksis.
Et arbeidsliv som fungerer, kjennetegnes av:
-
Klare forventninger og tydelig kommunikasjon
-
Ryddige prosesser og rettferdig behandling
-
Gjensidig respekt for kompetanse, erfaring og innsats
-
En kultur der man løfter hverandre – ikke skyver ansvar fra seg
-
En forståelse av at både trivsel og lønnsomhet er felles prosjekter.
Når begge parter leverer, skapes et arbeidsliv som varer.
Et riktig arbeidsliv er ikke et ideal – det er en praktisk modell for suksess. Når arbeidsgiver og arbeidstaker møter hverandre med redelighet, profesjonalitet og en løsningsorientert holdning, skaper vi arbeidsplasser som er trygge, produktive og stolte av det de leverer.
Det er slik vi bygger virksomheter som står støtt, ansatte som trives, og kunder som kommer tilbake.
Velkommen til styrerommet
Kjære tillitsvalgte og styremedlemmer.
Velkommen inn i et fellesskap der engasjement, respekt og samarbeid står i sentrum. I denne interimperioden har dere en viktig rolle – ikke bare som representanter for medlemmene, men som medbyggere av et trygt og inkluderende styrerom.
En arena for trygghet og respekt.
Styrerommet er et formelt rom, men det skal også være et sted hvor man føler seg trygg. Her snakker vi med innestemme, lytter til hverandre og gir rom for ulike synspunkter. Vi tror på verdien av åpen debatt – og på at uenighet kan være en styrke når den håndteres med respekt.
Sammen om beslutningene.
Når vi fatter vedtak, gjør vi det i fellesskap. Det betyr at vi står sammen om beslutningene, også når vi har hatt ulike meninger underveis. Lojal oppfølging av vedtakene er viktig – det bygger tillit og viser at vi tar ansvar, både for prosessen og for hverandre.
Et hyggelig og inkluderende fellesskap.
Vi ønsker at styrerommet skal være mer enn bare et møtebord. Det skal være et sted hvor man blir sett, hørt og verdsatt. Vi legger vekt på gode rammer, hyggelige samtaler og en tone som gjør det lett å være seg selv. Her er det plass til både alvor og latter – og til å bygge relasjoner som varer.
Proff Buss
Informasjon om styreverv.
Styret har et felles ansvar for å skape verdier for medlemmene. Gjennom strategisk arbeid og engasjement skal styret være en aktiv medspiller for bedriften, med mål om:
-
Økt trivsel blant ansatte og medlemmer
-
Fokus på et rettferdig og riktig arbeidsliv
-
Bidrag til en struktur som fremmer arbeidseffektivitet
Den daglige driften ivaretas av daglig leder, mens styret har ansvar for overordnede beslutninger og utvikling.
Styrets oppgaver.
Styremedlemmene forventes å:
-
Delta på 4 av 5 styremøter per år
-
Bidra til strategisk utvikling og verdiskaping
-
Være ambassadører for foreningen og dens formål
-
Rekruttere minimum 20 nye medlemmer hver per år
-
Samarbeide med daglig leder og øvrige medlemmer for å styrke fellesskapet
Sammen skaper vi verdier.
Styret er en sentral drivkraft i foreningens utvikling. Gjennom engasjement, ansvar og samarbeid bidrar hvert styremedlem til å styrke fellesskapet og sikre at vi når våre mål – både sosialt og organisatorisk.
Proff Buss
Proff Buss
Godtgjørelse.
Styremedlemmer mottar en skattefri godtgjørelse på kr 9.990 per år for sitt arbeid, fordelt på 5 styremøter.
Godtgjørelsen er bundet mot rekruttering av 20 nye medlemmer med en stykkpris på kr. 500.
Skattefritak – hjemmel i skatteloven:
Godtgjørelsen er skattefri i henhold til Skatteloven § 5-15 første ledd bokstav n:
"Fordel mottatt fra en ideell organisasjon i form av godtgjørelse for frivillig arbeid, er skattefri når beløpet ikke overstiger kr 10.000 per år."
Dette gjelder for medlemmer som utfører arbeid for en ikke-kommersiell forening, slik som vår.
Redaktør Daglig leder
Proff Buss
Industri arbeiderlønn.
Lønnsøkningen ligger også lokalt.
Et syn vi er alene om - Industri arbeiderlønn.
Proff‑Buss står opp for et rettferdig arbeidsliv. Vi ser at tariffavtaler ikke følges, og at lokale tillitsvalgte ikke reagerer på brudd som rammer ansatte direkte. Når avtalene svikter, sier vi ifra.
Vi mener at din lønn ville vært høyere hvis tillitsvagte i Vestfold hadde jobbet mer aktivt mot uriktighet.
Intensjonen mellom partene i arbeidslivet var at bussansatte skulle løftes opp på industriarbeiderlønn i perioden 2008 til 2016. Det har ikke partene greid og fiskjellen er idag på ca 47.000 kroner og avstanden er økende.
Hadde tariffene blitt fulgt slik de er skrevet, ville bussjåfører hatt lønn på nivå med industriarbeidere. I stedet ser vi diskriminering av deltidsansatte, feil lønn på grunn av uriktig ansiennitet, feil i tildeling av turnus ved 3‑dagers oversikt og flere forhold som svekker lønnsveksten.
Nå ser vi at domstolene ser det samme som oss.
Proff‑Buss er i dag den eneste aktøren i Vestfold som faktisk tar tak i disse problemene – fordi rettferdighet i arbeidslivet ikke kommer av seg selv.
Vi verver ikke på frykt. Vi verver på trygghet.
Og en medlemsavgift som du kan leve med.
Bærekraftig streik
Vi mener at streikevarsler før forhandlingene i det hele tatt har startet, først og fremst fungerer som skremselpropaganda og et forsøk på verving. E
Dette er en ærlighetsdebatt vi må tåle.
Det samme gjentar seg hvert år, og det skaper uro uten å gi reell informasjon.
Når en organisasjon i tariffoppgjøret ikke har økonomisk styrke til å stå i en streik, svekkes hele forhandlingsresultatet. Med en streikekasse på rundt 60 millioner kroner, et streikeuttak på 40 % av 13 000 medlemmer, og en utbetaling på 6 000 kroner per uke, sier regnestykket sitt:
-
40 % uttak betyr at rundt 5 200 medlemmer skal ha streikebidrag
-
5 200 × 6 000 kroner per uke = 31,2 millioner kroner per uke.
-
Selv med en streikekasse så taper medlemmene 4.500 pr uke.
Det betyr at streikekassen i praksis er halvveis tømt etter to uker, og helt borte kort tid etter – lenge før en streik kan gi reell effekt. Samtidig må det stå igjen en buffer til neste oppgjør, noe som ytterligere forkorter løpetiden.
Dette viser at trusselen om streik ikke er en realistisk strategi, men et pressmiddel uten økonomisk bærekraft. Det gagner verken ansatte eller bransjen.
Folketrygdloven kapittel 4 – utdypet og forklart samlet
Kapittel 4 i folketrygdloven er NAVs juridiske grunnmur når de vurderer dagpenger ved permittering, spesielt når arbeidstakeren ikke deltar i streik. Her er en samlet, helhetlig forklaring av de bestemmelsene som faktisk betyr noe i praksis.
🟩 § 4‑3 – Grunnvilkårene for dagpenger.
NAV vurderer først om medlemmet:
-
er reell arbeidssøker
-
kan ta arbeid umiddelbart
-
har tapt arbeidstid med minst 50 %
-
har hatt tilstrekkelig arbeidsinntekt siste 12/36 måneder
Dette er standardkrav som må være oppfylt før NAV går videre til permitteringsvurderingen.
🟦 § 4‑7 – Dagpenger under permittering (den viktigste bestemmelsen)
Dette er NAVs hovedverktøy i permitteringssaker.
NAV vurderer her:
✔ Er permitteringen reell?
Det må være faktisk bortfall av arbeid.
✔ Skyldes permitteringen forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke?
Dette er helt avgjørende i streikesituasjoner.
NAV avslår dagpenger hvis:
-
arbeidsgiver kunne ha tilbudt arbeid, eller
-
arbeidsgiver velger å permittere av administrative eller strategiske grunner
NAV bruker denne paragrafen svært strengt.
🟦 § 4‑22 – Bortfall av dagpenger ved streik og lockout.
Dagpenger faller bort når medlemmet:
-
deltar i streik
-
er omfattet av lockout
-
er “direkte rammet” av konflikten
Men:
NAVs interne rundskriv presiserer at permitterte som ikke streiker kan få dagpenger hvis permitteringen skyldes reelt bortfall av arbeid.
Dette er nøkkelen:
-
Hvis arbeidsgiver kunne ha tilbudt arbeid, er medlemmet ikke “direkte rammet”.
-
Da faller retten til dagpenger bort etter § 4‑7, ikke § 4‑22.
🟩 NAVs interne praksis (slik de faktisk bruker kapittel 4)
NAV bruker tre interne dokumenter for å tolke kapittel 4:
1. Rundskriv R04‑00 (Dagpenger under arbeidsløshet)
Dette er NAVs interne “lærebok” for kapittel 4.
2. Rundskriv til § 4‑7 og § 4‑22
Gir detaljerte instrukser om:
-
hva som er “reelt bortfall av arbeid”
-
hva som er “direkte rammet av streik”
-
hvordan NAV vurderer delvis drift.'
3. Vedlegg 2 – Vurdering av permitteringsårsak.
NAVs operative sjekkliste:
-
kunne arbeidsgiver ha tilbudt arbeid?
-
skyldes permitteringen arbeidsgivers valg?
-
skyldes permitteringen streik?
-
er medlemmet direkte rammet?
Dette vedlegget er det NAV‑saksbehandlerne faktisk bruker i praksis.
🟦 Oppsummert – hele kapittel 4 i én setning.
Dagpenger gis bare hvis permitteringen skyldes reelt bortfall av arbeid som arbeidsgiver ikke kunne påvirke, og medlemmet ikke deltar i eller er direkte rammet av streik.
Nav betaler.
Hvis permitteringen er lovlig.
Er den ulovlig så plikter arbeidsgiver å betale lønn.
Viktig informasjon til alle medlemmer – om ulovlig permittering, NAV og arbeidsgivers lønnsplikt.
Når NAV avslår dagpenger, betyr det at NAV vurderer at permitteringen ikke oppfyller vilkårene for saklig grunn.
Dermed er permitteringen ikke lovlig, og arbeidsgiver mister retten til å fritas for lønnsplikt.
🟥 Hva betyr «ulovlig permittering»?
En permittering er bare lovlig dersom arbeidsgiver kan dokumentere saklig grunn, slik som ordremangel, driftsstans eller andre forhold som ligger utenfor arbeidsgivers kontroll.
Dette følger av:
-
Hovedavtalen LO–NHO § 8-1 – krever saklig grunn for permittering
-
NAVs egne retningslinjer – permittering må skyldes forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke
-
Arbeidstilsynet – understreker at permittering kun kan brukes ved midlertidig behov og saklig grunn knyttet til virksomheten.
Når NAV vurderer at vilkårene ikke er oppfylt, er permitteringen ikke gyldig, og arbeidsgiver står igjen med full lønnsplikt.
🟦 NAV avgjør lovligheten i praksis.
NAV vurderer om permitteringen er saklig når de behandler søknaden om dagpenger. Hvis NAV avslår dagpenger, betyr det at:
-
NAV mener permitteringen ikke skyldes forhold utenfor arbeidsgivers kontroll
-
NAV mener arbeidsgiver ikke har saklig grunn
-
NAV dermed legger til grunn at permitteringen ikke er lovlig
Dette er en etablert praksis og bygger på NAVs rundskriv og dagpengeregelverket.
🟩 Arbeidsgiver har lønnsplikt når permittering ikke er lovlig.
Når permittering ikke er saklig, gjelder ikke fritaket for lønnsplikt. Da må arbeidsgiver betale full lønn fra den dato NAV mener permitteringen ikke er gyldig.
Dette følger av:
-
Permitteringslønnsloven – arbeidsgiver kan kun fritas for lønnsplikt ved lovlig permittering
-
NAVs rundskriv – permittering uten saklig grunn gir ikke rett til dagpenger, og arbeidsgiver beholder lønnsplikten
Arbeidsgiver betaler lønn.
Hvis permitteringen er ulovlig.
Er den ulovlig så plikter arbeidsgiver å betale lønn.
🟥 Myte 1: «Er du ikke organisert i en fagforening med streikekasse, får du ingenting under streik.»
✔ Fakta: Proff streiker ikke i dette oppgjøret – og du får enten lønn eller dagpenger fra NAV
-
Proff har ikke varslet streik, og våre medlemmer har derfor arbeidsplikt.
-
Uorganiserte har også arbeidsplikt.
-
Dersom arbeidsgiver ikke kan sysselsette deg, kan du bli permittert – og da har du rett til dagpenger fra NAV, så lenge vilkårene er oppfylt.
📌 Kilder:
-
NAV: Dagpenger ved permittering – dagpenger gis ved bortfall av arbeidsinntekt.
-
Regnskap Norge: Ansatte som permitteres som følge av streik kan ha rett til dagpenger fra første dag.
🟥 Myte 2: «Når det er streik, vil arbeidsgiver automatisk permittere.»
✔ Fakta: Arbeidsgiver må først vurdere om driften kan opprettholdes.
Arbeidsgiver plikter å drive videre så langt det er praktisk og økonomisk mulig – selv om det er streik.
Dette betyr:
-
Hvis det er nok ansatte på jobb, kan driften fortsette.
-
Proff vurderer at 120–150 Proff‑medlemmer og uorganiserte i Vestfold (Unibuss og Vy) er nok til å opprettholde betydelig drift.
-
I så fall vil ansatte enten få lønn som normalt, eller dagpenger dersom permittering blir nødvendig.
📌 Kilder:
-
NHO/Arbinn: Bedriften plikter å drive videre så langt det er rasjonelt, praktisk og økonomisk mulig.
-
Regnskap Norge: Permittering kan kun skje hvis gjenværende ansatte ikke kan sysselsettes på rasjonell måte.
-
Arbeidstilsynet: Permittering krever saklig grunn, og streik kan være en slik grunn – men bare hvis driften ikke kan opprettholdes.
-
🟥 Myte 3: «Når Proff‑medlemmer og uorganiserte går på jobb, er de streikebrytere.»
✔ Fakta: Når Proff ikke varsler streik, har våre medlemmer arbeidsplikt – og er ikke streikebrytere
Streikebryteri betyr å utføre arbeid som er tatt ut i streik. Når Proff ikke er i streik, gjelder:
-
Våre medlemmer har arbeidsplikt.
-
Uorganiserte har arbeidsplikt.
-
Å møte på jobb er ikke streikebryteri.
-
Proff følger nøye med på at ingen utfører arbeid som er definert som streikerammet.
📌 Kilder:
-
Arbeidstilsynet: Arbeidstaker har rett og plikt til å gjenoppta arbeid når permittering ikke gjelder.
-
Regnskap Norge: Arbeidsgiver skal fortsette driften så langt det er mulig – ansatte som ikke er tatt ut i streik skal jobbe.
🟦 Oppsummert.
-
Du må ikke være i en fagforening med streikekasse for å få penger under streik.
-
Du kan få lønn eller dagpenger, avhengig av situasjonen.
-
Arbeidsgiver kan ikke permittere uten saklig grunn – og drift skal opprettholdes hvis mulig.
-
Å gå på jobb når du ikke er tatt ut i streik, er ikke streikebryteri.
Proff jobber for trygghet, korrekt informasjon og ryddige prosesser – ikke frykt.
Myter og fakta om streik og permisjoner.
Vi er Proff-Buss.
Permittering, streik og drift i Vestfold – fakta uten dramatikk
I Vestfold kan ca 120 - 150 sjåfører og servicearbeidere i Unibuss og Vy fortsatt jobbe fordi de enten er medlemmer i Proff‑Buss eller uorganiserte.
Det betyr at rundt 60 % av arbeidsstyrken er tilgjengelig for ordinær drift dersom det blir streik.
Når så mange kan jobbe, faller ikke oppdraget bort, og vilkårene for permittering er derfor ikke oppfylt.
🟩 Proff‑Buss-medlemmer gjør sin jobb – og det er ikke streikebryteri.
Det er avgjørende å rydde opp i begrepene:
✔ Å gjøre sin egen jobb er helt legitimt
En ansatt som følger sin ordinære turnus, kjører sine egne ruter og utfører sine egne oppgaver, driver ikke streikebryteri.
✔ Streikebryteri oppstår kun når man overtar streikendes arbeid.
Det gjelder for eksempel å:
-
gå inn i streikendes turnus.
-
kjøre streikendes ruter.
-
utføre oppgaver som er tatt ut i streik.
✔ Proff‑Buss-medlemmer gjør ikke dette. Hvis det oppstår en streikesituasjon så vil ledergruppen i Proff selvfølgelig snakke med de organisasjonene som er i streik.
De holder seg til sin egen arbeidsavtale og overtar ikke vakter eller linjer som er tatt ut i streik. Dermed er det ingen konflikt med spillereglene i arbeidslivet.
🟦 Hvorfor permittering er lite aktuelt i Vestfold.
Permittering kan bare brukes når arbeid ikke kan tilbys. I Vestfold:
-
120–150 ansatte kan jobbe.
-
ruteproduksjon kan opprettholdes i betydelig omfang.
-
VKT forventer leveranse så langt det er praktisk mulig.
-
arbeidsgiver kan omdisponere egne ansatte.
Dette er ikke en situasjon hvor arbeid faller bort.
🟥 YTF sitt streikeuttak i Vestfold – og konsekvensene for egne medlemmer.
YTF har selv opplyst at de planlegger ett streikeuttak i Vestfold. Det betyr at de bevisst legger opp til at egne medlemmer i et område med best forutsetninger for å opprettholde drift skal ta et betydelig økonomisk tap.
✔ Inntektstapet er rundt 4.500 kroner per uke.
Dette rammer ansatte unødvendig hardt i et fylke hvor:
-
driften kan holdes i gang.
-
permittering er lite sannsynlig.
-
streikeeffekten er begrenset.
-
majoriteten av sjåførene fortsatt jobber.
Å sende medlemmer ut i streik i et område som ikke stopper driften, er en svak strategi og skaper uro uten reell effekt.
🟩 Proff‑Buss sin linje: ro, fakta og ansvarlighet. Vi følger reglene.
Proff‑Buss:
-
gjør sin jobb uten å overta streikendes arbeid.
-
skaper trygghet i stedet for frykt.
-
bygger på arbeidsrett, ikke spekulasjoner.
-
bidrar til at ruter kan opprettholdes.
-
unngår å presse ansatte inn i unødvendige inntektstap.
Dette er en ryddig og ansvarlig linje som gagner både ansatte, passasjerer og selskapet.
Permisjon godtgjørelse.
Innlegg: Realitetene ved streik – og hva Proff‑Buss faktisk kan gjøre.
Hvis du har vært medlem i Proff siden oktober i fjor har du allerede fått rabatter på kr. 3.666 inn i din egen streikekasse.
🟩 Hva betyr dette for Proff‑Buss‑medlemmer og uorganiserte ved en streik?
Dersom det blir streik, og arbeidsgiver lovlig permitterer ansatte som ikke er tatt ut i streik, gjelder følgende:
✔ Arbeidsgiver betaler lønn i 2 dager.
Ved permittering som skyldes streik, har arbeidsgiver ikke 15 dagers lønnsplikt. De skal kun betale lønn i varslingsperioden, som i praksis ofte er 2 dager ved uforutsette hendelser som streik.
✔ Deretter kan man få dagpenger fra NAV – fra dag 1
Hvis permitteringen er en direkte følge av streik, og den ansattes lønns- og arbeidsvilkår ikke påvirkes av streikens utfall, kan NAV utbetale dagpenger fra første dag.
Dette gjelder både for:
-
Proff‑Buss‑medlemmer.
-
Uorganiserte ansatte.
Det gjelder ikke for ansatte som selv er tatt ut i streik.
✔ Dette gir en trygghet som mange ikke er klar over.
Mens streikende får 6 000 kroner per uke fra streikekassen, kan permitterte som ikke er i streik få:
-
2 dager lønn fra arbeidsgiver
-
Dagpenger fra NAV etter regelverket
Dette er en helt annen økonomisk situasjon enn den som ofte fremstilles i skremselsretorikken.
🟦 Konklusjon
Streik før forhandlingene er i gang er mer et pressmiddel enn en realistisk strategi. Når økonomien ikke tåler en langvarig konflikt, svekkes resultatet allerede før start. Samtidig har Proff‑Buss‑medlemmer og uorganiserte faktisk bedre økonomiske sikkerhetsnett enn mange tror dersom det blir permittering som følge av streik.
📚 Kilder
-
NAV – Regler for permittering https://www.nav.no/permittere
-
Arbeidstilsynet – Permittering https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permittering (arbeidstilsynet.no in Bing)
-
Regnskap Norge – Regler ved permittering grunnet streik https://www.regnskapnorge.no/fagomrader/lonn-og-personal/permittering-grunnet-streik (regnskapnorge.no in Bing)
-
Sticos – Permittering som følge av streik https://www.sticos.no/fagstoff/permittering-som-folge-av-streik (sticos.no in Bing)
Søknad til Nav.
Til NAV – Hjemmel og begrunnelse for dagpenger ved permittering under streik.
Jeg ønsker å dokumentere at jeg har hatt et reelt økonomisk tap i perioden jeg var permittert som følge av streik, selv om jeg ikke selv deltok i streiken. Videre ønsker jeg å vise at lønnsøkningen etter tariffoppgjøret ikke kompenserer for dette tapet, og at jeg derfor er berettiget til dagpenger.
1. Jeg var permittert – ikke i streik.
Jeg ble permittert fordi arbeidsgiver ikke kunne sysselsette meg under streiken. Jeg mottok:
-
2 dager lønn
-
dagpenger fra NAV for resten av perioden
Jeg deltok ikke i streiken og mottok ikke streikebidrag.
Jeg streiket ikke – men jeg tapte.
2. Dagpenger er lavere enn ordinær lønn.
Dagpenger dekker kun 62,4 % av tidligere inntekt og inkluderer ikke:
-
ubekvemstillegg
-
helgetillegg
-
natt- og kveldstillegg
-
variable timer
-
turnuskompensasjon
Dette ga et reelt tap på 3 000–5 000 kroner per uke.
Hjemmel:
-
Folketrygdloven § 4‑3 – Dagpenger gis ved bortfall av arbeidsinntekt
-
Folketrygdloven § 4‑12 – Dagpenger beregnes som 62,4 % av tidligere inntekt
Dette viser at dagpenger ikke erstatter full lønn.
3. Lønnsøkningen kompenserer ikke for tapet.
Tariffmessige lønnsøkninger gjelder fremover i tid, og gir ikke etterbetaling for perioder hvor arbeidstaker ikke har krav på lønn.
Som permittert hadde jeg ikke krav på lønn i permitteringsperioden. Derfor fikk jeg ikke lønnsøkning for denne perioden.
Hjemmel:
-
Hovedavtalen LO–NHO kap. 7 – Permitterte har ikke krav på lønn
-
Arbeidsmiljøloven § 15‑3 – Ingen lønnsplikt utover varslingsperioden
-
Hovedavtalen LO–NHO § 7‑3 – Lønnsplikt ved permittering begrenses til varslingsperioden
Dette betyr at lønnsøkningen ikke kan anses som kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.
4. Hjemmel for at dagpenger skal utbetales når lønnsøkning ikke dekker tapet.
NAVs egne regler slår fast at dagpenger skal gis når arbeidstaker har reelt bortfall av arbeidsinntekt som ikke kompenseres av arbeidsgiver eller andre ordninger.
Dette følger av:
Folketrygdloven § 4‑3 første ledd
Dagpenger ytes til arbeidstaker som har fått bortfall av arbeidsinntekt på grunn av permittering.
Folketrygdloven § 4‑1
Formålet med dagpenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt.
NAVs rundskriv til § 4‑3
NAV presiserer at dagpenger skal gis når arbeidstaker ikke får lønn eller annen kompensasjon som dekker inntektstapet.
Konklusjon – hjemmelsgrunnlag for dagpenger.
På bakgrunn av ovennevnte hjemler og faktiske forhold legger jeg til grunn at:
-
Dagpenger lå 3 000–5 000 kroner per uke under min ordinære inntekt
-
Lønnsøkningen etter tariffoppgjøret gjelder ikke for permitteringsperioden
-
Lønnsøkningen er mindre enn det samlede tapet
-
Tapet er direkte knyttet til permittering, ikke streik
-
Jeg har hatt et reelt og dokumenterbart økonomisk tap.
Hjemmel for kravet:
Folketrygdloven §§ 4‑1 og 4‑3 gir rett til dagpenger når arbeidsinntekt faller bort og ikke kompenseres. Dette er tilfelle her. Lønnsøkningen dekker ikke tapet, og kan ikke regnes som kompensasjon.
Jeg er derfor berettiget til dagpenger under permitteringen.
Vennlig Hilsen.
Ledelse - Styret
Mogos Tekle
Tesfazghi
Styremedlem
Mohammad
Sharif
Styremedlem
Perparim
Hoxha
Styremedlem
Irene
Nordgaard
Styreleder
Mohammed Abdulwahab Saleh
Styremedlem
Kibrom Measho
Berhane
Styremedlem
Hydajet
Bashota
Styremedlem
Nils Rino
Mikkelsen
Nestleder
Kjell Anders
Østrem
Styremedlem
Hamit
Bashota
Styremedlem
Yassir
Alami
Styremedlem
Mohammed
Assad Alas
Styremedlem
Erika
Bencs
Styremedlem
Irina
Kostygova
Styremedlem
Vidar
Seeberg
Styremedlem
Adel
Booz
Styremedlem
Styremøte protokoll
25.mars. 2026
📍
Sted: Tønsberg Dekksenter Fjordgaten 7 Tønsberg
🕓
Tidspunkt: Kl 18.30 - 20.50.
10 av 14 Styremedlemmer til stede + en på telefon.
Sak 1.
-
Valg av revisorer.
Yassir Allami og Ilia Fetollari.
Enstemmig valgt.
Sak 2.
-
Varsling. Unntatt offentlighet § 13.
Styret har bedt om at det utarbeides en varsling vedr. ledelseskultur i Unibuss As.
Styret har fått tilsendt varslingen 1 uke før møte og gjennomgikk denne i detalj.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt sendt inn til Sporveien As med kopi til Miljø og samferdsel i Oslo Kommune som eier.
Sak 3. Rekruttering.
Styrets mål er minimum 75 medlemmer pr. 1 juli 2026.
Protokollen er signert av samtlige og akseptert som rett gjengitt.
Deltidsansatte - Diskriminering
Eu retten og nå dom i Norge. Arbeiderpartiet ønsker å tydeliggjøre Eu retten avgjørelser som gjelder norsk rett.
Ville en heltidsansatt fått overtidsbetaling for det samme arbeidet under de samme forhold?
Hvis svaret er ja, skal deltidsansatte ha samme økonomiske kompensasjon, uavhengig av om de har passert 100 prosent stilling.
1. Innledning.
Spørsmålet gjelder hvorvidt overtidsbetaling for deltidsansatte først kan utløses når arbeidstakeren har arbeidet utover 100 prosent stilling, eller om EU‑retten stiller strengere krav til lik behandling. Problemstillingen berører forholdet mellom arbeidsmiljøloven, deltidsdirektivet (97/81/EF) og EØS‑avtalens krav til ikke‑diskriminering.
2. Rettslig utgangspunkt: EU‑rettens krav om lik behandling.
Deltidsdirektivet, som er innlemmet i EØS‑avtalen og dermed bindende for Norge, fastsetter i klausul 4 nr. 1:
"Deltidsansatte skal ikke behandles mindre gunstig enn sammenlignbare heltidsansatte utelukkende fordi de arbeider deltid, med mindre forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet."
Dette er et grunnleggende ikke‑diskrimineringsprinsipp som gjelder alle lønns‑ og arbeidsvilkår, herunder overtidsbetaling.
Direktivet er gjennomført i norsk rett, men etter EØS‑rettens forrang skal norsk lov tolkes i lys av direktivets formål og rettspraksis fra EU‑domstolen.
3. Merarbeid vs. overtid – norsk praksis og EU‑rettens grenser.
Arbeidsmiljøloven § 10‑6 skiller mellom:
-
Merarbeid: arbeid utover avtalt arbeidstid for deltidsansatte
-
Overtid: arbeid utover alminnelig arbeidstid etter loven
Norsk praksis har tradisjonelt lagt til grunn at deltidsansatte først har krav på overtidsbetaling når de passerer 100 prosent stilling.
Dette er imidlertid ikke i samsvar med EU‑rettens krav dersom:
-
Arbeidet som utføres ville utløst overtid for en heltidsansatt, og
-
Arbeidsgiver ikke kan dokumentere en saklig grunn for forskjellsbehandling.
4. EU‑rettens vurdering: situasjonen, ikke stillingsprosenten, er avgjørende.
EU‑retten legger vekt på arbeidets karakter og omstendigheter, ikke arbeidstakerens kontraktsfestede stillingsprosent.
Det avgjørende spørsmålet er:
Ville en heltidsansatt fått overtidsbetaling for det samme arbeidet under de samme forhold?
Hvis svaret er ja, skal deltidsansatte ha samme økonomiske kompensasjon, uavhengig av om de har passert 100 prosent stilling.
Dette følger direkte av likhetsprinsippet i direktivet og EU‑domstolens praksis om indirekte diskriminering.
5. Bevisbyrden ligger på arbeidsgiver.
Etter EU‑retten er det arbeidsgiver som må bevise at en forskjellsbehandling av deltidsansatte er saklig og nødvendig.
Det er ikke tilstrekkelig å vise til:
-
turnusplan
-
interne rutiner
-
økonomiske hensyn
-
at arbeidstaker er deltidsansatt.
Dette ble understreket i den norske dommen mot Coop (Østfold tingrett), hvor arbeidsgiver ikke klarte å dokumentere saklig grunn for å nekte overtidsbetaling.
6. Konsekvens: Overtid kan utløses før 100 prosent
Når en deltidsansatt utfører arbeid som:
-
ligger utenfor oppsatt turnus,
-
gis på kort varsel,
-
innebærer forskyvning av arbeidstid,
-
bryter hviletidsbestemmelser, eller
-
ellers ville vært overtidsarbeid for en heltidsansatt,
…så skal dette klassifiseres som overtid, ikke merarbeid.
Dette gjelder selv om arbeidstakeren ikke har oppnådd full stilling i den aktuelle perioden.
7. Oppsummering
EU‑retten støtter ikke en generell regel om at overtidsbetaling først utløses etter 100 prosent stilling.
En slik praksis kan innebære ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte.
Den korrekte rettslige vurderingen er:
-
Lik behandling er hovedregelen.
-
Overtid skal vurderes ut fra arbeidets karakter, ikke stillingsprosent.
-
Arbeidsgiver må bevise saklig grunn for forskjellsbehandling.
-
Merarbeid kan ikke brukes for å omgå overtidsbetaling.
Dette innebærer at deltidsansatte i mange tilfeller har krav på overtidsbetaling før de passerer 100 prosent stilling.
Proff Buss
Proff Buss
1 styremøte
2.10.2025.
📍 Sted: Scandia Borgeskogen
🕓 Tidspunkt: Kl 19-21.
1. Saksliste
-
Presentasjon av styremedlemmer.
-
Inndeling av roller – geografisk representasjon.
-
Valg av 2 styremedlemmer til revisjon av regnskap 2025 og 2026.
-
Valg av streikekasse løsning Individuell streikekonto som mekemmmet selv styrer.
-
Raymond Fremstad ansettelse som daglig leder. Og representerer medlemmer og styret som representant / tillitsvalgt.
Sak 1: Konstituering av styret
Forslag til Vedtak:
-
Styret konstitueres med følgende roller:
-
Ivareta og møte medlemmer som kommer som nyansatte fra sitt område.
-
Aktiv verve disse til Proff- Buss.
Sak 2: Fastsettelse av medlemskontingent
Forslag til vedtak: Vedtatt ved stiftelsen.
-
Årlig medlemskontingent settes til kr 2100,- og faktureres 2 ganger pr. år med hovedforfall januar og juli hvert år. Netto å betale kr. 150 pr. md.
-
Nye medlemmer faktureres løpende frem til neste hovedforfall.
-
Purregebyr. Kr. 75,-
-
Nye medlemmer gis løpende fritt medlemskap i Obos eller Usbl som gis som rabatter på årsavgiften. så lenge medlemskapet er aktivt.
Sak 3: Vedtektene og formål.
Forslag til vedtak: Vedtatt ved stiftelsen.
-
Styret vedtar vedtektene som lagt frem i stiftelsesdokumentet og forplikter seg til å følge organisasjonens formål.
-
Raymond Fremstad er fungerer som daglig leder og fremsetter faktura gjennom sitt selskap angående sitt arbeide. Godtgjørelse er inntatt i budsjettet og kan ikke overskride disse rammene.
Sak 4: Arbeidsgrupper.
Forslag til vedtak.
Styret vurderer behov for faglig utvalg ved neste møte, særlig innen trafikksikkerhet og rettigheter i arbeidslivet og egen markedsgruppe.
-
Daglig leder jobber selv med rekruttering av nye medlemmer og engasjerer andre styremedlemmer med fokus på rekruttering og medlemspleie med en ny medlemsavtale og en godtgjørelse på inntil kr. 9.990 for 20 avtaler. Dvs. kr. 500 pr. avtale.
Beløpet kan ikke overskride kr. 9.999,- som er skattefri utbetaling for ikke kommersiell virksomhet. -
Styremedlemmer får også betalt for å melde inn eget medlemskap.
Sak 5 : Kvalitetssikrede møter med ledelsen.
Forlag til vedtak: Vedtatt i stiftelsesmøte som vedtekter.
Styret gjennom daglig leder utformer forslag til møteprosedyrer, inkludert mal for agenda og protokoll. Protokoll er en erstatning for referat og inneholder kun sak og vedtak.
Sak 5 : Gjennomgang budsjett 2025 – 2026.
Forlag til vedtak: Vedtatt i stiftelsesmøte.
Styret godkjenner budsjettet med en ramme inntekter kr. 300.000 og et stipulert overskudd på kr. 69.000 for 2025 og 2026.
Sak 7 : Møter
Forlag til vedtak:
Det avholdes 2 møter i 2025. 2.10.2025 + 1 møte desember.
Det avholdes 4 styremøter i 2026.
Innsigelser til referatet tas på neste styremøte.
Styreprotokoll signert. Styreprotokoller ligger på nettsiden under tillitsvalgte.