STØTTE TIL VESTFOLD FYLKESKOMMUNE.

 

Innledning.
 

1000 Takk.

Det er noe trygt og tillitsvekkende ved å bo i et fylke der politikerne ser hele mennesket og hele regionen.
I Vestfold har vi ledere og politikere som ikke bare styrer, men som lytter, forstår og handler med hjertet.

Den nye kollektivavtalen er et bevis på at de setter folk først - med blikk for både sikkerhet, trygghet, tilgjengelighet og synergier i fremtidens bærekraftige løsninger.

Vi støtter Vestfold Fylkeskommunens søknad om statlige bevilgninger.

Fagforeningen. Proff Buss.

Forbildeprosjekter trenger økt statlig støtte.
Vi har laget en enkel mulighetsstudie på finansielle verktøy som Vestfold Fylkeskommune kan benytte for å underbygge kollektiv satsing. Vestfold kan gå foran i nasjonal kollektiv satsing.
 

1. Nytt anbud – Ny infrastruktur.

Unibuss, Setesdal Bilruter, Tide og Vy er alle seriøse aktører som har levert kollektivtransport i Vestfold gjennom en krevende periode.
Nedstengningen under koronapandemien førte til betydelige ekstrakostnader og en bratt læringskurve for alle ansatte i bussbransjen. Til tross for utfordringene klarte bransjen å opprettholde tilbudet i Vestfold, men det har vært økonomisk krevende for alle involverte.

Erfaringen viser tydelig at en underfinansiert kollektivsektor ikke gagner noen.
Derfor er det positivt at det nå er inngått en ny tiårsavtale, der Vestfold fylkeskommune viser forståelse for bransjens behov for stabile rammevilkår knyttet til kvalitet, sikkerhet og bussens viktige rolle i samfunnsberedskapen.

Når togene står, er det bussen som sørger for at folk kommer frem.

Elbusser gir Vestfold ny fart – men staten må med på reisen.

Vestfold fylkeskommune har tatt et modig og fremtidsrettet valg: full elektrifisering av kollektivtrafikken. Fra 2026 skal 235 elbusser rulle ut på veiene – et tiltak som gir miljøgevinst, bedre helse og mer effektiv drift. Men for at dette skal lykkes fullt ut, må staten ta sin del av ansvaret.

Staten har lenge tilrettelagt for elbiler, og resultatet er tydelig: folk kjøper elbil fordi det er billigere i drift og mer praktisk.
 

Nå er det på tide at kollektivtrafikken får samme behandling. Elbusser gir lavere verkstedtid – faktisk hele 40 prosent reduksjon i Vestfold – og krever mindre vedlikehold.

Det betyr færre forsinkelser og mer pålitelige avganger. .
Rekkevidden på buss er nå svært god for kollektive løsninger i Vestfold.

Men én elbuss koster rundt 4,2 millioner kroner og etablering av ny infrastruktur ladestasjoner koster. Det er en investering som gir langsiktig gevinst, men som er tung å bære alene for fylkeskommunene. Lavere driftskostnader, mindre tomgangskjøring og mulighet for lavere billettpriser er bare mulig dersom staten bidrar til innkjøp og infrastruktur.

Miljøgevinsten er betydelig. Elbusser slipper ikke ut eksos, og bidrar til bedre luftkvalitet. Det gir oss alle bedre helse og lavere helsekostnader. Samtidig er elbusser lettere enn diesel- og biogassbusser, noe som gir mindre slitasje på Vestfolds veinett – og reduserer behovet for kostbare veireparasjoner.

Biogass og diesel har sine utfordringer. I dag finnes det bare én til to leverandører av biogass i Vestfold, og leveringssikkerheten er lav. Diesel er både forurensende og ustabil i pris og tilgjengelighet.
El er ikke uten utfordringer, men det er den løsningen som fungerer best – og tryggest – for Vestfold.
Dette gir også en god arbeidsplass for sjåførene.

Fylkeskommunens anbud inkluderer også frontbeskyttende tiltak for sjåfører. Ja, sikkerhet koster – men vi har ingen å miste.
At partene har tatt dette inn over seg, gjør Vestfold til et forbilde for resten av landet.
 

1. Forbildeprosjekt.

Men forbildeprosjekter trenger å følges opp med statlig støtte.
Hvis staten virkelig mener alvor med grønn omstilling, må den bidra med finansiering til elbusser, ladeinfrastruktur og vilje til å se at sikkerhet tar ned helsekøene.
Teknisk kompetanse på lade infrastruktur har Vestfold Fylkeskommune valgt å bygge gjennom Tide som har erfaring og kunnskapsbasert tilnærming for bestløsninger.
Det handler ikke bare om å kutte utslipp – det handler om å bygge et kollektivtilbud som er robust, rettferdig og fremtidsrettet.

Vestfold har vist vilje. Nå må staten vise evne.

Kilder:

• Vestfold fylkeskommune: Tide Buss vant anbudet om kollektivtrafikk – www.vestfoldfylke.no

• VKT: Forstudie om innfasing av elektriske busser i Vestfold og Telemark – www.vkt.no

• Biogass Oslofjord: Leverandørutfordringer – www.biogassoslofjord.no

• Statens vegvesen: Vekt og slitasje på veinettet – www.vegvesen.no

• Helsedirektoratet: Luftforurensning og helse – www.helsedirektoratet.no

1. Nye finansielle verktøy for grønn mobilitet
   – innovasjon som muliggjør fremtidens kollektivtrafikk.

Proff- Buss har sett på en enkelt mulighetsstudie for nytenking av statlige tilskudd som vi mener burde benyttes for å fullfinansiere Vestfold kollektivtrafikk og at kostnaden tas bort fra den enkelte bruker for å invitere fler inn i et kollektivtilbud.
 

1. Nato relevans.

Mulighetsstudie: Kollektivtransport som samfunnskritisk beredskapsinfrastruktur.

I lys av Norges økte forsvarsforpliktelser og mål om å bruke 5 % av BNP på sikkerhet og beredskap, åpner det seg en ny og strategisk mulighet: Å finansiere deler av kollektivinfrastrukturen som NATO-relevant beredskapstiltak.

Kollektivtransportens beredskapsverdi.
Kollektivnettet i Vestfold er ikke bare et transporttilbud – det er en kritisk ressurs ved evakuering, krisehåndtering og militær mobilitet. Busstraseer, knutepunkter og jernbaneforbindelser kan spille en sentral rolle i:
- Evakuering av sivile ved naturhendelser eller sikkerhetstrusler 
- Transport av personell og materiell ved nasjonale eller allierte operasjoner 
- Redundans og fleksibilitet i krisesituasjoner der veinettet er overbelastet eller utilgjengelig
 

Innovativ finansieringsløsning.
Ved å dokumentere kollektivinfrastrukturens beredskapsverdi, kan fylkeskommuner og statlige aktører søke delvis finansiering gjennom forsvarsbudsjettet – innenfor rammen av sivil-militær mobilitet som NATO og EU allerede støtter.

Eksempler på tiltak som kan kvalifisere:
- Oppgradering av kollektivknutepunkter med beredskapsfunksjoner 
- Utvidelse av traseer med strategisk verdi for evakuering og forsvar 
- Samordning med sivilforsvaret og nødetater for kriseberedskap

Strategisk gevinst for Vestfold.
- Økt statlig medfinansiering til kollektivprosjekter 
- Styrket beredskap og samfunnssikkerhet 
- Bedre samordning mellom forsvar, samferdsel og fylkeskommunal planlegging 
- Synliggjøring av kollektivtransport som en investering i trygghet og fremtid

Kilder og inspirasjon.
- Regjeringen.no – Sivil infrastruktur for militær mobilitet 
- NATOs infrastrukturprogram – Store norske leksikon. 
- Statsforvalteren – Regional beredskap.

EU-støtteordninger Norge kan søke på for Vestfold.

1. Union Civil Protection Mechanism (UCPM)
Dette er EUs hovedordning for sivil beredskap. Norge er fullverdig deltaker.

- Støttegrad: Opptil 95 % prosjektfinansiering 
- Bruksområder: Strategiutvikling, beredskapsplaner, infrastrukturtiltak, øvelser 
-  Relevans for Vestfold: Kan brukes til å styrke kollektivknutepunkter med beredskapsfunksjon, evakueringsruter, og samordning med nødetater 
-  Søknader sendes via DSB – Internasjonal seksjon

2. KAPP – Knowledge for Action in Prevention and Preparedness
En ordning under UCPM som støtter internasjonale prosjekter med minst tre land.

-  Støttegrad: Opptil 90 % (inntil 1 million euro) 
- Bruksområder: Felles øvelser, kompetansebygging, innovasjon innen krisehåndtering 
- Relevans for Vestfold: Kan brukes til å utvikle nye modeller for kollektivtransport som beredskapsverktøy i samarbeid med andre regioner.

3. TAFF – Technical Assistance Financing Facility
Ny ordning fra 2024, forvaltet av Verdensbanken på vegne av EU.

- Støttegrad: 100 % finansiering 
- Bruksområder: Risikoanalyser, kapasitetsbygging, strategiutvikling 
- Relevans for Vestfold: Kan brukes til å kartlegge sårbarheter i transportnettet og utvikle robuste løsninger.

4. CEF – Connecting Europe Facility
EU-program for transportinfrastruktur med strategisk verdi.

- Støttegrad: Varierer, men kan være betydelig ved militær mobilitet 

- Bruksområder: Utbygging av jernbane, havner, veier med beredskapsverdi 
- Relevans for Vestfold: Kan brukes til å oppgradere jernbaneforbindelser og kollektivknutepunkter som også har NATO-relevans

Strategisk anbefaling.
Staten kan søke på vegne av fylkeskommunen eller støtte Vestfold i å utvikle prosjekter som kvalifiserer.

Det krever:
- Tydelig kobling til beredskap, krisehåndtering eller militær mobilitet. 
- Samarbeid med relevante aktører (DSB, Forsvaret, fylkeskommunen) 
- God prosjektbeskrivelse med mål, tiltak og forventet effekt.

Politisk oversikt: Aktører som kan mobiliseres for å dekke inn kollektiv satsing Vestfold.

1. Vestfold fylkeskommune Politisk ansvarlig initiativtaker – Fylkesutvalget og samferdselskomiteen har prioritert elektrisk kollektivtrafikk som beredskapsinfrastruktur – Fylkesordfører bør ta en aktiv rolle i å synliggjøre behovet nasjonalt og internasjonalt med utgangspunkt i at Vestfold Fylkeskommune allerede er tilknyttet prosjektet Jyllandskorridoren.
Mer om Jyllandskorridoren og finansieringsmuligheter lengre ned.

2. Samferdselsdepartementet Strategisk statlig aktør – Må åpne for nye virkemidler og støtteordninger som gjør det mulig å søke EU-midler – Kan koordinere søknader på vegne av fylkeskommuner og sikre kobling til nasjonal transportplan

3. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Faglig og diplomatisk nøkkelrolle – Har ansvar for Norges deltakelse i UCPM og KAPP – Bør bistå Vestfold med søknadsutforming og kobling til nasjonale beredskapsmål

4. Forsvarsdepartementet / Forsvaret Geopolitisk og strategisk aktør – Kan bidra til å dokumentere militær mobilitet og beredskapsverdi i kollektivknutepunkter – Gir legitimitet til søknader under CEF og TAFF

5. Klima- og miljødepartementet Grønn omstillingsmotor – Bør støtte prosjekter som kombinerer utslippskutt med beredskapsfunksjon – Kan bidra med samfinansiering og kobling til nasjonale klimamål

6. Innovasjon Norge / Norges forskningsråd Verktøy for utvikling og samfinansiering – Kan bistå med prosjektutvikling, innovasjonsmidler og internasjonal nettverksbygging – Viktig for å sikre at prosjektene har innovativ og overførbar verdi

7. EU-partnere (minst to for KAPP) Internasjonal forankring – Regioner i EU med lignende utfordringer må inviteres inn tidlig – Politisk samarbeid gir større gjennomslag og legitimitet.

​

Politisk anbefaling.

For at Vestfold skal lykkes, må staten ta en aktiv rolle som tilrettelegger og medsøker. Det krever:

• Politisk vilje til å se kollektivtrafikk som en del av beredskapsinfrastrukturen

• Tverrdepartementalt samarbeid og koordinering

• En tydelig nasjonal strategi for å hente hjem EU-midler til regional grønn omstilling

Vestfold har gjort jobben lokalt. Nå må staten gjøre sin – og bruke EU som medspiller.

1. Jyllandskorridoren – Vestfolds port mot Europa.
   
   Jyllandskorridoren er en strategisk transportkorridor som knytter Sør-Norge og Vest-Sverige til det europeiske kontinentet via Jylland i Danmark. Den går gjennom havnene i Larvik, Grenland, Kristiansand og Gøteborg, og benytter multimodale løsninger – altså kombinasjoner av vei, bane og sjø.

Vestfold fylkeskommunes rolle.

Vestfold fylkeskommune er en aktiv deltaker i det treårige Interreg-prosjektet Grønn Jyllandskorridor (2023–2025), sammen med Telemark og Agder fylkeskommuner, samt regionene Nord- og Midt-Jylland i Danmark.

Deltakelse inkluderer:

• Styringsgruppeansvar.

• Samarbeid med Larvik Havn og Grenland Havn.

• Testing av nye transportløsninger med lavere utslipp.

• Utarbeidelse av handlingsplaner for infrastruktur og bærekraftige drivstoff.

Mål for prosjektet

• Redusere utslipp fra sjøfart, jernbane og veitransport

• Fjerne flaskehalser i transportinfrastrukturen

• Øke kunnskap om godsstrømmer og klimaavtrykk

• Utvikle avtaler mellom Norge og Danmark om oppgradering av infrastruktur

Relevante støtteordninger

1. Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS)

• Hovedfinansieringskilde for Grønn Jyllandskorridor

• Støtter grensekryssende samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark

• Fokus på grønn omstilling, transport og innovasjon.

2. Connecting Europe Facility (CEF)

• EU-program for strategisk transportinfrastruktur

• Kan støtte oppgradering av jernbane, havner og veier med beredskapsverdi

• Relevans: Larvik og Grenland havn som NATO-relevante knutepunkter

3. TAFF – Technical Assistance Financing Facility

• Ny EU-ordning via Verdensbanken

• 100 % finansiering av risikoanalyser og kapasitetsbygging

• Relevans: Kartlegging av sårbarheter i Jyllandskorridoren.

4. UCPM / KAPP

• EUs beredskapsmekanisme og tilhørende kunnskapsprogram

• Kan støtte utvikling av transportløsninger med beredskapsfunksjon

• Relevans: Evakueringsruter og samordning med nødetater

Strategisk anbefaling knyttet til Jyllandskorridoren.

For å sikre videre utvikling og finansiering bør Vestfold:

• Samarbeide tett med nasjonale myndigheter (Samferdselsdepartementet, DSB, Forsvaret)

• Utvikle prosjekter med tydelig kobling til beredskap og grønn omstilling

• Aktivt søke EU-midler gjennom Interreg, CEF og UCPM.

1. Nasjonale støtteordninger Vestfold fylkeskommune kan søke på enten gjennom et proaktivt samspill med ulike departement, gjennom statsforvalter eller direkte selv.
   
   Enova – Energi og klimateknologi.
   Enova tilbyr støtte til offentlige aktører som ønsker å redusere utslipp og forbedre energibruk.
   
   - Relevante programmer:
     - Fleksibilitet i energisystemet – støtte til innovative energiløsninger i bygg og transport
     - Energieffektivisering i bygg – støtte til rehabilitering og nybygg med lavt energiforbruk
     - Infrastruktur for alternative drivstoff – støtte til ladeinfrastruktur og hydrogenstasjoner
   - Krav: Prosjektet må være innovativt, ha overføringsverdi og ikke være igangsatt før søknad.
   - Søknadsveileder hos Enova
   
   Momsrefusjon for fylkeskommuner.
   Fylkeskommuner kan få kompensasjon for merverdiavgift på varer og tjenester knyttet til lovpålagte oppgaver.
   - Gjelder for: Kollektivtransport, skolebygg, helse, infrastruktur m.m. 
   -  Ordningen administreres av: Skatteetaten 
   - Begrensning: Gjelder ikke for kommersiell virksomhet eller prosjekter med ekstern finansiering som allerede dekker moms
   - Skatteetatens veiledning om tilskudd og moms
   
   Klimasats – Miljødirektoratet.
   Støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte klimagassutslipp.
   - Støtte til: Klimavennlig transport, bygg, arealplanlegging, innkjøp 
   - Eksempler: Elektrifisering av busser, klimavennlige byggeprosjekter, pilotprosjekter
   - Klimasats hos Miljødirektoratet.
    

2. Belønningsordningen – Statens vegvesen.
   Støtte til fylker og byområder som reduserer biltrafikk og øker kollektivbruk.
   
   - Støtte til: Drift og utvikling av kollektivtilbud, infrastruktur, mobilitetsløsninger 
   - Relevans for Vestfold: Kan brukes til å styrke kollektivtilbudet i byer og tettsteder i Vestfold.
   
   Strategisk tips.
   Ved å kombinere støtte fra Enova, Klimasats og EU-programmer, kan Vestfold fylkeskommune utvikle helhetlige prosjekter med høy finansieringsgrad – og samtidig få momsrefusjon på egne investeringer.
    

3. Økt sikkerhet er et verdivalg – og Vestfold har valgt riktig.

I kollektivtrafikken er det ikke bare passasjerene som skal komme trygt frem.
Våre bussjåfører – de som hver dag sørger for at hjulene ruller – har lenge jobbet under forhold som ikke har vært gode nok. Det har Vestfold gjort noe med.

Etter gjentatte varsler fra fagforeningene, sterke bekymringer fra sjåførene selv og tydelige krav fra Ruter, har fylkespolitikerne lyttet.
I dag stiller vi krav om sikkerhetsbjelker i fronten på nye busser. Det er ikke bare en teknisk oppgradering – det er et verdistatement.

Vestfold fylke har fulgt alle sikkerhetsråd.

Sjåførene i Unibuss har vært lokale pådrivere i Vestfold for økt sikkerhet – ikke bare å møte minstekrav, men å heve standarden både for passasjerer, sjåfører og  sårbare brukergrupper.
Tilrettelegging for foreldre og barn er godt ivaretatt.
Fagforeningene har dokumentert hvordan moderne busser prioriterer passasjerplass fremfor førerbeskyttelse.
Ruter har stilt krav til ansvarlig drift og sikkerhet i hele leverandørkjeden som er adoptert inn i Vestfold.
Politikerne i Vestfold har lyttet – og handlet.
 

Tide Buss, som skal kjøre alle lokalruter i Vestfold fra 2026, har selv ønsket økt sikkerhet og vil levere busser med bedre kollisjonsvern og tryggere førermiljø.

Dette er et eksempel på hvordan samarbeid mellom fagmiljø, operatører og politisk ledelse kan gi konkrete resultater.
Økt sikkerhet er ikke bare et teknisk spørsmål – det er et verdivalg.

Kilder

• YTFs sikkerhetsundersøkelse: Over halvparten av bussjåførene frykter for livet på jobb

• NRK: Sjåfører føler seg ubeskyttet – manglende kollisjonsvern i busser

• TØI-rapport: Norge i førersetet på buss-sikkerhet.

• Lokal innsats for økt sikkerhet og som Vkt har vektlagt.

​

Det er dette Vestfold fylke ønsker å stoppe.

Det er dette regelverket sier er grei sikkerhet.
Her har en mopedbil knust hele frontpartiet på bussen.
Heldigvis gikk det godt. Med mindre skader for bussjåføren.
Hva hvis det hadde sittet passasjerer i de første setene?

Nå er det opp til regjeringen å se mot å finansiere endring.

 

Proff Buss:

Vi skal bidra til økt sikkerhet gjennom samfunnsdialog og deltar gjerne i å videreutvikle Vestfold med vår kompetanse.

Vi vil nå igangsette en bli med kampanje hvor vi ønsker at alle som har behov for offentlig satsing på kollektive løsninger støtter Vestfold Fylkeskommune for å finansiere en kollektivtrafikk som løftes.
 

Med vennlig hilsen.
For Proff- Buss.

______________________________________________________
Raymond Fremstad.
Daglig leder – Forbundssekretær. Tlf. 971 86 313.
raymond.fremstad@gmail.com

______________________________________________________
Irene Nordgaard.
Styreleder Proff - Buss Tlf. 481 88 200
irene.nordgaard@hotmail.com



_________________________________________________________________________________________